Vamık D. Volkan, M.D., DLFAPA, FACPsa.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Mener dialog kan hindre terrorisme...
 
 
Ved å gi fiendene i et konttiktområde mulighet for dialog,
kanterroristiske handlinger bekjempes, sier Professor Vamık D. Volkan.
 
 
 
Elin Dahle
 
 
 
 
 
Nybrott: Dr. VOLKAN legger fram en helt my mate å førsta
  terrorister på, sier Hans Peter Möller, leader av den lokåle.
  (Foto: Elin Dahle)
 
 
 
 
Molde:
- Arbeidet mitt kan sammenliknes med å gi en vaksine. Jeg går inn i konfliktfylte områder, setter en vaksine i den forstand at jeg åpner de ømtålige temaene gruppene er uenige om, og prøver å få dem til å forstå hverandre. Det er viktig å ikke fortelle dem hva som er rett, men heller hjelpe til å starte prosjekter de kan samhandle om på en fredfull måte, sier Volkan.
 
Fredag besøkte professor i psykiatri, Vamık D. Volkan, konferansen om gruppebehandling i psykiatri i Molde. Der holdt han foredragom arbeidet sitt, som har ført til norninasjon til Nobels fredspris.
          
Romkameraten drept:
Fødelandet til Volkan, Tyrkia, er preget av etniske konflikter og helt siden romkameraten hans i hjemtandet ble drept, har han hatt et dypt engasjement for å finne ut hva som ligger bak en terroristisk handling. I de tretti siste årene har han jobbet som psykoanalytiker og konsentrert seg om storgruppeidentitet i sammenheng med vold og terro­risme. Volkan har besøkt ulike konfliktområder rundt om i verden for å prøve å forstå hvorfor konflikter opp­står, og prøve å forhindre at de utvikler seg. I løpet av sitt engasjement har han utviklet teorier som kan forklare hvorfor tilsynelatende normale folk kan finne på å begå grusomme, voldelige handlinger.
 
 
Nominert til Nobels fredspris...
 
Så 11. September:
 
Professoren forklarer at under og etter 11 Sep­tember i New York, fikk han sett det han hadde skrevet om i mange år.     
 
-I etterkant av bombingen ble det et «vi og de»-skille. Vi; Vesten, og de; muslimene. Vi er de menneskelige, og de er djevlene. Dette er et helt naturlig fenomen som oppstår i slike situasjoner. Men det som egentlig skjer, er at «vi» begynner å tenke likt med «dem», de samme psykologiske prosessene oppstår. Det kommer av en sterk følelse av gruppeidentitet, som kommer til syne når identiteten vår er under angrep. I en slik situasjon vil en gruppe støtte sin leder, forteller Volkan. Han sammenlikner det hvis Molde hadde blitt bombet i dag, hadde vi ikke greid å elske dem som har drept våre slektninger. Vi ville stått sammen mot fienden.
 
Likeså, sierhan, at Musli­mene føler empati med selvmordsbombere, er helt naturlig. De støtter ikke drepingen, men de støtterden som begår handlingen på grunn av deres felles gruppeidentitet. Muslimene har på mange måter et felles traume, elle lidelseshistorie som deres gruppeidentitet er bygd på, og som Osama bin Laden utnytter. Mye av dette dreier seg om ydmykelsen europeerne har påført dem. Et eksempel er da de kom til Midtøsten og markerte landegrenser samtidig som de fortalte menneskene der hva de skulle gjøre.
 
- Han sa ikke bare at han var blitt ydmyket, han sa at «vi var blitt ydmyket», altså hele det Muslimske folk. Dette, i tillegg til penger, gjorde at mange valgte å støtte ham. 
 
 
Dialog:
Den forståelsen Volkan har opparbeidet seg opp gjennom årene, vil han broke som et redskap for å hindre at slike «vi ogdem»-skiller oppstår, Å starte en dialog mellom fiendene er viktig. Volkan går inn og gjor nettopp det­te. Da med folk som står høgt i systemet, som har innflytelse og kan påvirke sosiale prosesser.
 
- Jeg intervjuer og snakker med folk for å komme under overflaten. Målet er å få åpnet problemene og forhindre at de utarter. Sagt på en annen måte; få trollet ut i lyset så det sprekker. Vi vil sette begrep og teorier på det som foregår. Ved å bruke gruppeanalytisk identitetstenkning vil vi prøve å forstå hva som skjer, for å forhindre at terrorisme finner sted og at gruppene får uttrykke sine folelser på andre måter. Ofte brukerjeg ettåri et område, men enda trengs fem-seks år før prosessene kommer skikkelig i gang.
 
Volkan er ydmyk i forhold til at han nå er nominert til Nobels fredspris av tjue ulike land. Han vil helst ikke ha noe snakk om det.
 
- Jeg innser at det betyr at mitt arbeid er blitt lagt merke til. Det er ekstremt viktig at denne kunnskapen blir brukt rundt i konfliktom­råder. Det trengs mer penger for å fortsette arbeidet, og formeg er det viktig å forsikre meg om at det kan opprettholdes. En Nobelnominasjon kan vaere med på å sette større søkelys på denne type arbeid som er ny måte å se terrorisme på.

 
 
 





 
 
 
 
                          
 
 
 
 
 

Copyright © Vamık D. Volkan and Özler Aykan 2007.
 
All rights reserved.
 
 
 
Policies & Info / Accessibility / Sitemap / RSS / JSON
 Webmaster: Oa Publishing Co. 
Editor: Ö–zler AYKAN
Last modified on: Apr 20, 2016